Kapittel 14 - forebygging og behandling

I dette innlegget skal vi gå nærmere inn på forebygging og behandling av psykiske vansker og lidelser. I teksten ser vi på en nyhetsartikkel, som lest fra Dagsavisen datert 03.03.2012

Teksten handler om ensomhet, og da spesielt i høytider. Ensomhet er per dags dato et stort problem, men som dessverre ikke får all den oppmerksomheten temaet fortjener. Intervjuobjektet er initiativtakeren til ei hjelpegruppe for ensomme, og har nå omtrent 600 medlemmer fordelt på Stavanger og Bergen.

Steinar Halleland følte stadig på smerten av å være alene, og da han nådde bristepunktet bestemte han seg altså for å ta grep, det lønte seg! Lignende grupper vinner nå også popularitet i Tromsø, Kristiansand og Ålesund.

Sosial støtte:
- Følelsesmessig: er ofte å få i nære relasjoner. Kjærlighet, omtanke, omsorg, trøst, tilhørighet og trygghet.

-         Instrumentell: er ofte konkret, praktisk hjelp. Eksempler kan være økonomisk støtte og barnevakt.

-         Informasjon og råd: Dreier seg mer om råd til mer hverdagslige ting basert på erfaringer fra den andre part. Eksempler kan være kjøp av bruktbil.

Opplevelse av mestring:

-         Handlingsorientert: å gjøre det som trengs for å prøve å endre situasjonen man befinner seg i. Eksempler kan være å be om hjelp, skaffe informasjon og ivareta egne behov.

-         Følelsesorientert: å kontrollere følelsen av stress og sårbarhet gjennom kognitive eller atferdsmessige strategier. Eks.: å snakke med noen, og få trøst og omsorg. Dette kan føre til at vi endrer måten vi ser situasjonen på.  

Dagsavisen skrev 3. mars i år om Steinar Halleland og hans relativt triste livssituasjon. Steinar slet sosialt, og hadde særdeles liten omgangskrets.

Steinar hadde i lengre tid slitt med dette problemet, og ønsket til sist radikal forandring.
For 10 år siden flyttet han til Stavanger, uten å kjenne en eneste sjel.

Han var da særdeles handlingsorientert, og lagde ei gruppe for andre med samme problem, noe som per i dag regnes som en enorm suksess. Gruppa har nå omtrent 600 medlemmer fordelt på to byer, og bidrar ukentlig til at folk knytter bånd, og opparbeider følelsesorientert mestring og sosial støtte.

Med denne og flere slike grupper i utvikling ser vi en betydelig forbedring i enkeltpersoners sosiale liv og generelle mentale helse.

Kilde:

-         Dagsavisen, 03.03.2012 -  http://www.dagsavisen.no/samfunn/ta-knekken-pa-ensomheten/

Heldagsprøver – en uoverkommelig prøvelse?

Mange sliter med hukommelsen, spesielt når man trenger den mest. Men hva er egentlig hukommelse, og er det mulig å forbedre den?

Hukommelse er all den informasjonen vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner, og deles vanligvis opp i tre ulike hovedbolker; sensorisk hukommelse, korttidshukommelse og langtidshukommelse.

Sensorisk hukommelse alt det vi husker som har påvirket sanseapparatet vårt. Dette er ofte opplevelser som vi ikke er klare over at registres, men som skjer hele tiden.
Et eksempel er at du la merke til at daglig leder ved Coop Prix hadde fått en ny frisyre i går morges på vei til bussholdeplassen. 
Slik informasjon kan huskes så lenge at den går over i korttidshukommelsen, men for at det skal skje må hendelsen ha en viss betydning for oss. Den sensoriske hukommelsen har kapasitet til å lagre så mye informasjon i hjernen at det over tid vil begynne å forvirre oss, derfor er det særs viktig at man klarer å skille mellom hva som er viktig og ikke.

Korttidshukommelse er den aktivt arbeidende delen av hukommelsen vår, og omfatter alt det vi husker i øyeblikket og de inntrykkene vi er opptatt av. Inntrykkene i korttidsminnet er detaljerte minner hentet fra langtidshukommelsen, og omfanger virkeligheten som oppmerksomheten vår er rettet mot i det bestemte øyeblikket.
I og med at lagringsplassen er svært begrenset, sliter mange med å huske detaljer. Hvor mange ganger har man vel ikke glemt et viktig telefonnummer? De fleste mennesker har faktisk et grensesnitt på kun 7 elementer!
Også her er det slik at man har lettere for å huske ting som betyr noe for en personlig. For meg var det for eksempel ikke noe problem å bestå Norges Jeger og Fiskeforenings beryktede eksamen, fordi jeg leste teoridelen kun på grunn av indre motivasjon.

                                  

Langtidshukommelsen kan beskrives som det mer permanente lagringssystemet vårt, og har nesten ubegrenset kapasitet. Selv om lagringsplassen er upåklagelig, hender det ofte at vi glemmer viktige ting vi har gjort et forsøk på å huske.
Videre deles langtidshukommelsen inn i tre undergrupper;
-    episodisk hukommelse
-    semantisk hukommelse
-    prosedyremessig hukommelse

Episodisk hukommelse gir oss muligheten til å holde fast ved hendelser fra fortiden, for eksempel at vi i grove trekk husker det som har skjedd i vårt eget liv i kronologisk rekkefølge. Vi husker det som har betydd mest for oss, og er derfor veldig viktig for vår egen selvoppfatning.

Semantisk hukommelse gjør oss skikket til å huske informasjon i form av begreper, fakta og regler som er uavhengig av tid og sted, det er derfor knyttet direkte til språket.
Prosedyremessig hukommelse lagrer opplysninger og noen typer ferdigheter og adferd. Dette er ferdigheter som må trenes opp, og kan for eksempel være å vite hvordan man kler på seg, eller hvordan man kjører bil.
Denne delen er mye mer komplisert å forklare og lære bort til andre, og krever at man tenker nøye gjennom det på forhånd. Man trenger også mye erfaring før det blir en del av minnet.

Selv sliter jeg av og til med hukommelsen i skolesammenheng og andre steder for øvrig, spesielt når jeg opplever stress eller blir nervøs. Enhver har vel opplevd et såkalt «jernteppe» når man tror alt skal gå på skinner. Den følelsen av å glemme alt man har brukt lang tid på å sette seg inn i syns jeg er det verste som finnes, men heldigvis er det hjelp å få.
Konsentrasjon er kanskje det aller viktigste for å huske nytt stoff. Av erfaring vet jeg at man kan lese en tekst 20 ganger uten å huske noen ting selv få minutter etterpå. Klarer man derimot å fokusere kun på det man skal lære, kan man faktisk greie å få det med seg etter kun noen få repetisjoner.
                                                
                
Overlæring går ut på at man repeterer noe flere ganger etter at man tror man kan alt. Og hvis man klarer å holde fokuset oppe lenge nok til å kombinere konsentrasjon og overlæring har man kommet et godt stykke på vei!
Selv har jeg i flere år brukt overlæring som hjelpemiddel, kombinert med mye god søvn, konsentrasjon og trening. Da leser jeg gjerne mye på ettermiddagen, for så å ta en treningstur, etterfulgt av mer lesing. Om morgenen repeterer jeg stoffet på nytt mens jeg spiser. Grunnen til at jeg trener mye når jeg har noe krevende i møte, er at jeg får vekk mye unødvendig energi, som fører til at konsentrasjonen øker. Søvnen og repetisjonen om morgenen hjelper meg fordi hjernen automatisk repeterer ting som plasseres i langtidshukommelsen over natten, og økten morgenen frisker opp minnet på nytt.

En mer ukjent læringsmetode for meg er når man bestemt organiserer informasjonen man inntar i grupper, som for eksempel norsk hukommelsesmester Oddbjørn By gjør. Hans personlige rekord er å huske en hel kortstokk på kun 43 sekunder! Denne bragden gjør han ved å plassere informasjonen i ulike rom i et eksisterende hus han kjenner godt. Da kan for eksempel kortet ruter 3 være lagret som et par tresko med rutete mønster som står på trappen i barndomshjemmet hans.
                                       
           
Selv om dette viser seg å fungere for han, synes jeg i skrivende stund at dette kan bli rotete for meg personlig.
En litt annen metode fungerer derimot ganske bra for meg, og går ut på at man setter sammen deler av ord som beskriver det man skal huske. For eksempel hvis en person du møter heter Lisa Stavnes, kan du memorere kvinnen ved å tenke at hun «bor mellom Stavanger og Sandnes». 

Grunnen til at disse metodene kan fungere er at man assosierer en ting med et fysisk sted som betyr noe for deg. Dette kalles gjenkallingsfasen, og inkluderer assosiasjoner skapt av den sensoriske hukommelsen, for eksempel lukter, følelser og geografiske steder.

Nøkkelen til å lykkes på en eksamen eller en stor prøve er ikke en enkel setning med to strek under. Selv mener jeg at å lære seg alt av eksamenspensum er umulig, så etter min mening er det å velge ut det viktigste en god start på forberedelsene. Videre er det et godt tips å bruke relativt enkle lærings- og memoreringsstrategier i undervisningen og selvstudiene.

Man må også ha en solid dose motivasjon før prøver og eksamener, så tenk grundig igjennom hvorfor du studerer akkurat det du gjør.
Lykke til!


Kilder:
-    http://www.google.no/imgres?q=sensorisk+hukommelse&um=1&hl=no&sa=N&biw=1280&bih=629&tbm=isch&tbnid=Avq7ZyhFKTe57M:&imgrefurl=http://ofoisa.blogspot.com/2011/05/hukommelse.html&docid=YcNrY-T5bXmCIM&imgurl=http://psykologibasen.dk/dual.gif&w=464&h=181&ei=HFQ9T9T-E-LT4QT0lLWWCA&zoom=1&iact=hc&vpx=873&vpy=2&dur=10318&hovh=140&hovw=360&tx=249&ty=77&sig=117389571405312100512&page=2&tbnh=68&tbnw=174&start=20&ndsp=27&ved=0CMwBEK0DMCE

-    http://www.google.no/imgres?q=Oddbj%C3%B8rn+By+kort&um=1&hl=no&biw=1280&bih=629&tbm=isch&tbnid=WV-9xixa-MgxCM:&imgrefurl=http://nrk.no/programmer/tv/schrodingers_katt/memo/1.6285705&docid=TkFwwGetZNE8_M&imgurl=http://gfx.nrk.no/HksJSf0kyTz9z0Lam8R3LAtkqA82x7Tcn_WOuXtSu09A.jpg&w=650&h=365&ei=I3U9T6zfIqzV4QS-1qWkCA&zoom=1

-    http://www.google.no/imgres?q=eksamen&um=1&hl=no&sa=N&biw=1280&bih=707&tbm=isch&tbnid=sqXO56su4WI3DM:&imgrefurl=http://mellet89.blogspot.com/2008/06/eksamen.html&docid=Esl6u4ae3wIw7M&imgurl=http://www.german-business-etiquette.com/img/9-giving-a-presentation.jpg&w=700&h=626&ei=enw9T8yjGOio4gS9_u2nCA&zoom=1&iact=hc&vpx=207&vpy=275&dur=3736&hovh=212&hovw=237&tx=44&ty=97&sig=108278326608646446261&page=3&tbnh=167&tbnw=187&start=37&ndsp=20&ved=0CJ4CEK0DMC8

-    Psykologi 1 – CAPPELEN DAMM 2010 (Peik Gjøsund og Roar Huseby)