Dagens innlegg skal dreie seg om spørreundersøkelsen vi i psykologiklassen lagde for 2STA, 2STB og 2STC på Heimdal videregående skole.
Det første vi gjorde var å lage til sammen 20 spørsmål, som skulle flettes sammen til en test.
Testen var satt opp slik at en påstand ble presentert, og under var det en rangering (1-5) som skulle si noe om i hvilken grad personen var enig/uenig.
Spørsmål 1 så for eksempel slik ut:
- Første skoledag på ny skole tar jeg kontakt med mine medelever
5 - 4 - 3 - 2 - 1
(5 = svært enig, 1 = svært uenig)
Man skulle da krysse av på det tallet som passet best.
Denne testen ble tatt av rundt 90 elever, og burde gi en noenlunde klar tendens til begge kjønns ståsted.
En uke etterat testen var besvart av samtlige, begynte vi å samle inn svarene og regne sammen summene.
Her er noen av de spørsmålene som viste mest spredning mellom kjønnene, og som jeg har valgt å utdype:
* Spørsmål 4 - "Hvis jeg skal på kino med vennene mine, bestemmer jeg alltid hvilken film det blir"
Dette spørsmålet dreier seg ganske enkelt om dominans, hvilket sier noe om hvem som har det ordet som veier tyngst i en gruppe mennesker. Lite overraskende ble også resultatet 2.85 for menn, og 2.2 for kvinner.
Dette tror jeg kan bunne i eldgamle skikker og kjønnsroller, og det viser seg gang på gang gjennom historien at menn har tatt de "tunge, prestisjefylte og macho oppgavene i livet".
Det er for eksempel oftest menn som fra tidenes morgen har dratt ut på jakt, arbeidet på åkeren og dratt ut i krig.
Skal dette overføres til dagens samfunn, ser vi at menn ofte får de best betalte jobbene, flest menn drar på jakt, flest menn slutter seg til Forsvaret og at flest menn er gårdbrukere.
- Satt litt på spissen er det blitt kvinnenes oppgave å "underkaste" seg.
*Spørsmål 5 - "Jeg viser ofte at jeg er glad i de som står meg nær"
Også her ser vi klart en kjønnsforskjell. Man kan godt trekke en parallell til det forgående spørsmålet, i forhold til kjønnsroller. Slik jeg ser utviklingen, har det blitt kvinnenes primære oppgave å vise kjærlighet og omsorg til medmennesker, i mye større grad enn hos menn. Jeg tror at dette har kommet som en bi-effekt av mannens dominans, selv om dette i stor grad jevnes ut i dag. Et godt eksempel på dette er debatten om fødselspermisjon, hvor vi ser at kvinner ofte tar lengre permisjon enn menn.
Tallene for dette spørsmålet ble 3.4 for menn og 4.1 for kvinner.
* Spørsmål 17 - "Jeg går ofte rundt og er bekymret for ting"
På dette spørsmålet kommer det også en ganske stor forskjell til syne mellom kvinner og menn.
Poengsummen ble henholdsvis 2.6 (menn) og 3.5 (kvinner)
Dette vil jeg tro henger sammen med at kvinner ofte har flere arbeidsoppgaver igjen, selv etter skole/jobbdagen er ferdig.
Studier viser at mange kvinner sliter med stress, fordi mange tar på seg andres oppgaver i hjemmet, samt at kvinner oftere lar situasjoner gå inn over seg. Dette fører naturligvis til at de får kortere tid til å ta seg igjen i løpet av døgnet.
Skal dette settes på spissen, så kan det sies slik at mannen i huset legger seg på sofaen etter endt arbeids-/skoledag, mens kvinnen begynner med matlaging, vasking, leksehjelp og omsorg av barn.
* Spørsmål 18 - "Jeg blir lett såret av negative kommentarer fra andre"
Det siste spørsmålet fra testen jeg skal utdype her, kan nok en gang sees på som et resultat av kjønnsroller.
Tallene lyder som følger:
Menn: 2.35
Kvinner: 2.7
Jeg tror disse tallene kan komme av at mannen i alle tider har blitt annonsert som den "tøffe" og "harde". Menn har på en måte ikke hatt så stor rett til å vise følelser og tanker som kvinner.
Når det er sagt, er det også uhyre viktig å presisere mitt andre syn på denne saken. Jeg mener også at både arv og miljø har stor innvirkning på dette feltet. For å kunne dekke dette temaet, er det klart at utplukket med 90 deltakere er i minste laget, skal man se saken i fullt lys.
Dette var en morsom og lærerik oppgave for meg som ga mange refleksjoner, og jeg håper dette innlegget er interessant og opplysende for dere lesere!
Jørgen Vorseth Graneggen
Her blir du servert ulike godbiter fra dagliglivet mitt i sammenheng med faget psykologi.
mandag 12. desember 2011
Her kommer noen flere begreper vi har jobbet med i det siste!
Typeteorier
Deler mennesker inn i fire temperamentstyper:
* sangvinsk (munter)
* kolerisk (hissig)
* flegmatisk (rolig) * melankolsk (trist)Denne personlighets teorien er blitt kritisert for å være enkel og kategorisk.
Trekkteorier
Omhandler menneskers trekk eller egenskaper (personlighetstrekk).
* Denne teorien forutsetter at mennesker kan beskrives utifra forskjellige trekk som de har mer eller mindre av.
Freuds teori om personligheten
Freud delte personligheten inn i tre deler:
* Id - lystprinsippet
* Ego - realitetsprinsippet
* Superego - vurdering av tanker, følelser og handlinger
Disse utgjør sammen vår personlighet, og de virker samtidig. Id styres av lystprinsippet.
F. eks, har vi lyst på sjokolade, så spiser vi en sjokolade. Id er mest virksom i tidlig alder, og baseres på umiddelbar tilfredstillelse av behov.
Men etterhvert vil omgivelsene reagere, og individet blir nødt til å tilpasse atferden til de kravene som gjelder. Det er da Freud sier at ego treffer inn. Ego styres av realitetsprinsippet (ytre krav fra de som for barnet representerer realiteten, altså de voksne) og baseres på ytre krav ( forbud og påbud) som styrer atferden. Ego styer id, og vi skjønner at behov ikke alltid kan tilfredstilles der og da.
Deretter vill de ytre kravene bli avløst av indre krav, krav som er blitt en del av individets egen personlighet. Dette er superego, som vurderer våre handlinger, tanker og følelser.Dersom de indre kravene er sterke nok, vill vi handle rett uansett om noen ser oss eller ikke. Dersom vi alikevell handler på en måte som superego sier er feil, vil dette resultere i dårlig samvittighet og skyldfølelse, til en grad avhengig av størrelsen på superego. Det dannes et "ideal-jeg" på bakgrunn av invidvidets krav og i idealer, og dette ideal-jeget vill vi forsøke å leve opp til, av flere årsaker. Blant annet fordi at f.eks foreldre vill iverksette sanksjoner dersom vi handler feil.
Deler mennesker inn i fire temperamentstyper:
* sangvinsk (munter)
* kolerisk (hissig)
* flegmatisk (rolig) * melankolsk (trist)Denne personlighets teorien er blitt kritisert for å være enkel og kategorisk.
Trekkteorier
Omhandler menneskers trekk eller egenskaper (personlighetstrekk).
* Denne teorien forutsetter at mennesker kan beskrives utifra forskjellige trekk som de har mer eller mindre av.
Freuds teori om personligheten
Freud delte personligheten inn i tre deler:
* Id - lystprinsippet
* Ego - realitetsprinsippet
* Superego - vurdering av tanker, følelser og handlinger
Disse utgjør sammen vår personlighet, og de virker samtidig. Id styres av lystprinsippet.
F. eks, har vi lyst på sjokolade, så spiser vi en sjokolade. Id er mest virksom i tidlig alder, og baseres på umiddelbar tilfredstillelse av behov.
Men etterhvert vil omgivelsene reagere, og individet blir nødt til å tilpasse atferden til de kravene som gjelder. Det er da Freud sier at ego treffer inn. Ego styres av realitetsprinsippet (ytre krav fra de som for barnet representerer realiteten, altså de voksne) og baseres på ytre krav ( forbud og påbud) som styrer atferden. Ego styer id, og vi skjønner at behov ikke alltid kan tilfredstilles der og da.
Deretter vill de ytre kravene bli avløst av indre krav, krav som er blitt en del av individets egen personlighet. Dette er superego, som vurderer våre handlinger, tanker og følelser.Dersom de indre kravene er sterke nok, vill vi handle rett uansett om noen ser oss eller ikke. Dersom vi alikevell handler på en måte som superego sier er feil, vil dette resultere i dårlig samvittighet og skyldfølelse, til en grad avhengig av størrelsen på superego. Det dannes et "ideal-jeg" på bakgrunn av invidvidets krav og i idealer, og dette ideal-jeget vill vi forsøke å leve opp til, av flere årsaker. Blant annet fordi at f.eks foreldre vill iverksette sanksjoner dersom vi handler feil.
Forsvarsmekanismer
Med forsvarsmekanismen mener vi de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår. De mest sentrale innenfor disse er fortrengning, regresjon, fornekting og dagdrømming og flere.
* Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. Vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
* Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
* Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest.
* Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. Et eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun i tankene, i din fantasiverden.
Med forsvarsmekanismen mener vi de metodene vi ubevisst bruker for å beskytte oss mot noe som vekker angst, motvilje eller skyldfølelse, eller som truer selvoppfatningen vår. De mest sentrale innenfor disse er fortrengning, regresjon, fornekting og dagdrømming og flere.
* Fortrengning: det kan forklares som ved at man ikke husker ubehagelige situasjoner. Vi glemmer skjenn og husker ros fra foreldrene
* Regresjon: kan forklares som ved at man går tilbake til tidligere utvikling og et eksempel på dette kan være at en 5-åring plutselig begynner og sutte på tommelen.
* Fornekting: er at man utelukker ubehagelige situasjoner og nekter at denne situasjonen har skjedd. Et eksempel kan være at du nekter å ha vært full og fjollete på forrige fest.
* Dagdrømming: er at man lever i en fantasiverden og drømmer om alt mulig, og noen drømmer kan oppfattes som virkelighet. Et eksempel på dette er at den beste samtalepartner finnes kun i tankene, i din fantasiverden.
torsdag 1. desember 2011
Reklamefilm for Tiedemanns gul
Fantastisk eksempel på gammel reklame! Må bokstavelig talt nytes, (med en klype salt, eller noe annet du har for hånden)
Dagens spørsmål:
Er denne typen reklame tillatt i norsk massemedia i dag?
Dagens spørsmål:
Er denne typen reklame tillatt i norsk massemedia i dag?
onsdag 23. november 2011
Videoinnlegg! :)
Her er en kortfilm som ble laget i psykologi. Filmen skal illustrere de fire siste fasene i den sosiale utviklingen av Erikson.
Skuespillerne er Daniel Holmen Rønning, Erik Berdal, Pål Matteus Bjørnslett og Jørgen Graneggen.
Skuespillerne er Daniel Holmen Rønning, Erik Berdal, Pål Matteus Bjørnslett og Jørgen Graneggen.
Nyt!
tirsdag 22. november 2011
Dataspill – den nye generasjonens fallgruve?
Et dataspill eller videospill er per definisjon et sett elektroniske verktøy, samt en bildeskjerm. Nye konsoller består ofte av skjerm, maskinvare og kontroller, som gjerne også inneholder en vibreringsfunksjon. Er konsollen en vanlig datamaskin, begrenses kontrollene oftest til tastatur og ei mus, som brukes samtidig. Nesten samtlige av dagens spill har mulighet for en såkalt «multiplayer» versjon. Det betyr at konsollen er koblet til Internett, og at flere spillere er koblet til samtidig.
Det forskes mye på hvilken effekt voldelige dataspill har på unge og voksne i dag, og mange samles om at det kan være en sammenheng mellom aggressivitet og slike spill.
Svein Mossige, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo mener helt klart at voldelige spill kan ha en negativ effekt på mennesker. I hvilken grad man påvirkes kommer an på hva slags utgangspunkt spilleren har, og vil gi utslag på hvor godt man takler voldelige opplevelser fra den virtuelle verdenen. Han sier at barn eller unge som i utgangspunktet sliter med vold, ikke får en positiv virkning av denne typen spill.
Det har i etterkant av terrorangrepene 22. juli vist store utslag av skepsis til voldelige dataspill, særlig fordi Anders Behring Breivik spilte to av de mest solgte voldsspillene i verden. Han skrev i sitt «manifest» at han brukte spillene som et verktøy for det han senere ville oppnå. Forskere har da trukket den konklusjonen at spillene mest sannsynlig har vært den utløsende faktoren.
T.v: Call of Duty: MW2
T.h: World of Warcraft
Dette avviser Alf Inge Wang, leder for spillforskningsprogrammet ved NTNU i Trondheim. Han mener derimot at spillene ikke hadde utløsende effekt, men at han brukte det som et hjelpemiddel til kunnskap, slik han for eksempel brukte internett for å finne ut hvordan man lager en kunstgjødselbombe.
Dette etterlater spørsmål i hodet mitt, slik som; skal man da legge skylden på Internettet fordi Regjeringskvartalet ble bombet?
- Nei!
Dette vil jeg si at er på lik linje med å påstå at flere velger å bli bønder, på grunn av å ha spilt Facebook-spillet «FarmVille». Jeg mener altså at det først og fremst kommer an på utgangspunktet en person har, før man begynner å spille. I Breivik-saken skal det sies at han startet med et nokså dårlig grunnlag.
- Nei!
Dette vil jeg si at er på lik linje med å påstå at flere velger å bli bønder, på grunn av å ha spilt Facebook-spillet «FarmVille». Jeg mener altså at det først og fremst kommer an på utgangspunktet en person har, før man begynner å spille. I Breivik-saken skal det sies at han startet med et nokså dårlig grunnlag.
Når dette er sagt, så konstaterer også Wang med at det kan være en sammenheng mellom voldsspill og aggresjon, men at aggresjon nødvendigvis ikke fører til vold.
I en rapport fra EU i 2009 konkluderes det i midlertid fram at dataspill er bra for barn. Her kommer det fram at barns evne til kreativitet, strategisk og innovativ tenking og samarbeidsevne forbedres av moderat bruk av spill. EUs Committee on the Internal Market and Consumer Protection, som har laget rapporten, hevder også at det ikke er noen direkte sammenheng mellom voldelig adferd og spill med voldelig innhold.
Jeg mener altså at før noen banebrytende forskning er lagt på bordet, kan man ikke trekke den konklusjonen at man utvikler voldelig atferd på grunn av dataspill. Jeg kan derimot med sikkerhet bekrefte at dataspill er svært avhengighetsskapende.
Kilder:
Jørgen Graneggen - Vi blogges!
Her er noen viktige begreper vi har jobbet med i det siste
Adferd er ikke bare bestemt av sosiale relasjoner slik vi så i kapittel 3, men behov og emosjoner.
Utgjør det indrestyrte grunnlaget for atferden vår.
Behov:
* Noe man trenger, føler et ubehag pga. mangel av noe.
* Er ofte uttrykk for en mangeltilstand i individet (eks. sult) som styrer atferden vår.
* Når behovet fører til handlinger, sier vi at det ligger et motiv bak handlingen.
* Motivasjon gir individet energi og retning til handling.
* En mangel gjør at kroppen er i ubalanse.
* Balansen, dvs. likheten, må gjenopprettes.
* Et behov blir dermed et motiv for handling.
* Maslows behovspyramide: Behovene styrer og påvirker atferden vår.
Nivåene i Maslows behovspyramide:
Fysiske behov: mat, husly, søvn osv..
Trygghetsbehov: føle seg trygg, og å ha stabilitet og orden
Sosiale behov: her er kjærlighet, vennskap og fellesskap i sentrum
Status behov: Selvtillit, status, anerkjennelse og verdighet er viktig her
Selvrealisering: På toppen av pyramiden er de som oppfyller alle de foregående nivåene. Her er det viktig å få virkeliggjort drømmer og mål i livet.
Utgjør det indrestyrte grunnlaget for atferden vår.
Behov:
* Noe man trenger, føler et ubehag pga. mangel av noe.
* Er ofte uttrykk for en mangeltilstand i individet (eks. sult) som styrer atferden vår.
* Når behovet fører til handlinger, sier vi at det ligger et motiv bak handlingen.
* Motivasjon gir individet energi og retning til handling.
* En mangel gjør at kroppen er i ubalanse.
* Balansen, dvs. likheten, må gjenopprettes.
* Et behov blir dermed et motiv for handling.
* Maslows behovspyramide: Behovene styrer og påvirker atferden vår.
Nivåene i Maslows behovspyramide:
Fysiske behov: mat, husly, søvn osv..
Trygghetsbehov: føle seg trygg, og å ha stabilitet og orden
Sosiale behov: her er kjærlighet, vennskap og fellesskap i sentrum
Status behov: Selvtillit, status, anerkjennelse og verdighet er viktig her
Selvrealisering: På toppen av pyramiden er de som oppfyller alle de foregående nivåene. Her er det viktig å få virkeliggjort drømmer og mål i livet.
Emosjoner:
Følelser og emosjoner består av:
* Den følelsesmessige opplevelsen
* De fysiske forandringene
* De ytre reaksjonsmåtene
(* Adrenalineksperiment)
- De følelsesmessige opplevelsene, f. eks når vi er redde, glade eller opphisset, er den personlige (subjektive) delen av følelsene. Den varierer fra individ til individ og er bestemt av erfaringene vi har.
- De fysiske forandringene vil si alt som skjer i organismen f.eks. høy puls, svetting, skjelving og rødming.
- De ytre reaksjonsmåtene eller uttrykksformene vil si den måten vi viser følelsene våre på. Eksempler kan være gråt, mimikk eller voldelig atferd.
Utviklingen av emosjoner: etter fødselen har barnet en generell opphisselsestilstand, men som er lite spesifikk. Denne følelsen utvikler seg raskt til lyst/ulyst.
* Primærfølelser: glede, sinne, overraskelser, sorg og frykt.
* Sekundærfølelser: skam, skyld og misunnelse.
Forskjellen på frykt/redsel og angst: frykt eller redsel er en
ubehagelig tilstand som blant annet inntrer dersom vi kommer i en situasjon vi ikke mestrer, eller før en situasjon vi tror vi ikke kan mestre. Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk.
Emosjonell modenhet: det skjer en utvikling av de emosjonelle reaksjonene etter hvert som vi vokser til og atferden vår endrer seg.
Følelser og emosjoner består av:
* Den følelsesmessige opplevelsen
* De fysiske forandringene
* De ytre reaksjonsmåtene
(* Adrenalineksperiment)
- De følelsesmessige opplevelsene, f. eks når vi er redde, glade eller opphisset, er den personlige (subjektive) delen av følelsene. Den varierer fra individ til individ og er bestemt av erfaringene vi har.
- De fysiske forandringene vil si alt som skjer i organismen f.eks. høy puls, svetting, skjelving og rødming.
- De ytre reaksjonsmåtene eller uttrykksformene vil si den måten vi viser følelsene våre på. Eksempler kan være gråt, mimikk eller voldelig atferd.
Utviklingen av emosjoner: etter fødselen har barnet en generell opphisselsestilstand, men som er lite spesifikk. Denne følelsen utvikler seg raskt til lyst/ulyst.
* Primærfølelser: glede, sinne, overraskelser, sorg og frykt.
* Sekundærfølelser: skam, skyld og misunnelse.
Forskjellen på frykt/redsel og angst: frykt eller redsel er en
ubehagelig tilstand som blant annet inntrer dersom vi kommer i en situasjon vi ikke mestrer, eller før en situasjon vi tror vi ikke kan mestre. Angst er en psykologisk og fysiologisk tilstand som er kjennetegnet av kroppslige, følelsesmessige, kognitive og atferdsmessige komponenter. Angst kan innebære følelser av frykt, bekymring, uro og panikk.
Emosjonell modenhet: det skjer en utvikling av de emosjonelle reaksjonene etter hvert som vi vokser til og atferden vår endrer seg.
torsdag 15. september 2011
Fagdag, onsdag 14.09
I dag hadde vi fagdag i psykologi på skolen. Vi startet dagen med å finne total ro i kroppen. Dette gjorde vi blant annet ved å slukke lyset, lukke øynene, høre på rolig musikk, samt tanke- og pusteøvelser.
Deretter gjennomførte vi to morsomme forsøk; i det første skulle vi prøve å kjenne hverandres aura, og i det andre skulle vi ved hjelp av tankeoverføring finne ut hvilken gjenstand sidekameraten tenkte på. Jeg syns dette var nokså merkelig, på grunn av at jeg på merkelig vis gjettet riktig. Objektet han tenkte på var to sirkler som er bundet i hverandre på midten, nesten som et åttetall.
Høydepunktet med denne dagen var utvilsomt filmen vi så, som var "De dødes tjern" fra 1958. I filmen finner vi klare og sterke personligheter innenfor de ulike gruppene om hvordan mennesker velger å se på ulike situajoner og hendelser. En er for eksempel veldig knyttet til vitenskap og dens metoder, mens en annen sverger til det overnaturlige. Jeg syns filmen var helt topp, samt at jeg syns den illustrerte godt det psykologiske aspektet vi var ute etter. Jeg anbefaler "De dødes tjern" både for å lære, og til vanlig hygge!
Her er et lite klipp fra filmen:
http://www.youtube.com/watch?v=5mqSNPhsvpM
Vi blogges!
Deretter gjennomførte vi to morsomme forsøk; i det første skulle vi prøve å kjenne hverandres aura, og i det andre skulle vi ved hjelp av tankeoverføring finne ut hvilken gjenstand sidekameraten tenkte på. Jeg syns dette var nokså merkelig, på grunn av at jeg på merkelig vis gjettet riktig. Objektet han tenkte på var to sirkler som er bundet i hverandre på midten, nesten som et åttetall.
Høydepunktet med denne dagen var utvilsomt filmen vi så, som var "De dødes tjern" fra 1958. I filmen finner vi klare og sterke personligheter innenfor de ulike gruppene om hvordan mennesker velger å se på ulike situajoner og hendelser. En er for eksempel veldig knyttet til vitenskap og dens metoder, mens en annen sverger til det overnaturlige. Jeg syns filmen var helt topp, samt at jeg syns den illustrerte godt det psykologiske aspektet vi var ute etter. Jeg anbefaler "De dødes tjern" både for å lære, og til vanlig hygge!
Her er et lite klipp fra filmen:
http://www.youtube.com/watch?v=5mqSNPhsvpM
Vi blogges!
torsdag 8. september 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)